Hva kan vi oppnå med mer helhetlig arkitektur?

Hvordan vi brukte arkitektur til å legge til rette for en mer klimavennlig livsstil og mer felleskap på Møystad.

Lukasz Rosochacki er arkitekten bak Møystad Økotun. For ham er god arkitektur tidløs estetikk, funksjonelt og fleksibelt. Samtidig skal bygg og utrykk passe inn i omgivelsene. «Dette har jeg forsøkt å oppnå på Møystad, samtidig som jeg har hatt fokus på nabolagets klimaavtrykk» forteller Lukasz.

Klimavennlig livsstil og materialvalg

Småhus bygget i tre har allerede halvparten av klimagassutslippet til leiligheter bygget i stål og betong. En flermannsbolig i tre avgir rundt 5 kg CO2 pr kvm mot 12 kg pr kvm for leilighetsbygg (tall fra Statsbygg). Reduksjon i utslipp fra småhus må komme fra redusert materialforbruk og å bygge mindre boliger, men en halvering vil være utfordrende. Vi valgte derfor å se på hvordan vi kan se bolig i sammenheng med livsstil, og hvordan vi kan bruke arkitektur og design til å legge til rette for å redusere utslipp fra de andre lokale utslippskilder; transport, mat, forbruk og avfall.

Hvordan skape trivsel, tilhørighet og et miljø som finner det naturlig å dele og løse oppgaver sammen?

Økotunets overordna mål har vært å redusere utslipp fra livsstil og bygge et nabolag med en god opplevelse av fellesskap og tilhørighet.

Lukasz forteller om sine viktigste designgrep for å svare opp disse store ambisjonene. «Det viktigste er felleshuset. Det skal fremstå som attraktivt og inviterende, – et naturlig oppholdssted for alle generasjoner.  Den røde fargen, høyden og plasseringen gjør det til senteret i økotunet. Inne har jeg lagt en åpen kjøkkenløsning med allrom som inviterer til felles aktiviteter hele dagen, måltider, leksehjelp, hobbyer og småprat. I tillegg er det amfiet mellom 1. og 2. etasje med store vinduer som gir en naturlig kommunikasjon mellom torget ute og felleshuset inne.» For Lukasz har det også vært viktig at det skulle være en variasjon i tilbudet av fellesarealer til alle aldre, fra lekerom for de minste og gamingrom til tenåringene, til nærkontor og bibliotek for voksne.

Tun

Tunet i midten er tenkt som torget i en by, det sentrale punktet og møtestedet i nabolaget. Det presenterer selve ideen bak økotunet. Fra tunet har du utsyn til alle deler av økotunet. Tunet er plassert litt høyere enn omgivelsene ellers, og slik at alle som kommer inn i nabolaget må passere.

Passasje

Gangveien fra tunet og til eneboligene spiller videre på by-ideen bak torget. Den tette plasseringen av boligene skal gi en god opplevelse av å ikke være alene, – at her er du en del av et summende liv. «Jeg er inspirert av de gamle klyngetunene i Norge, som ga en landsbyfølelse selv med få husstander.» forteller Lukasz.

Soner

I planleggingen av økotunet har jeg forsøkt å ivareta menneskenes behov for private rom, der de ikke trenger å forholde seg til noen, behovet for å dele litt med noen og behovet for fellesskap og tilhørighet i nabolaget. Økotunet er derfor planlagt etter en privatsone, en semiprivatsone og en offentlig sone.

Privat

Økotunet er ikke et kollektiv. Alle har sin egen bolig og bakhage, eller balkong. Eneboligene har et overbygg på 60 cm som gir muligheter for personlig uttrykk i uterommet, og en bod som skjermer den lille private hagen.

Semiprivat

De små hagene har ingen hekk eller gjerde som ekskluderer omverden, men samtidig inviterer det ikke til å tråkke for nære. Det samme gjelder svalgangene i seniorkollektivet.  Bredere svalganger gjør dette til et mulig møtested, som beboerne kan sette sitt personlige preg på i forlengelse av egen bolig, som sittegruppe og blomster.  

Offentlig

De grønne fellesarealene gjør Møystad til et helt unikt prosjekt. 12 mål mathager, grøntarealer og hagedammer. Vann er et tilleggselement som alle trekkes mot. Vannet tilbyr variasjon i hele områdets uttrykk, det er et naturlig sted å hvile blikket og bosted for et yrende dyre- og fugleliv. Dette, i tillegg til felleshuset og driftsbygning med verksteder og dyrehold, er felles for alle beboere med felles regler.

Økotunet på Møystad følges av en gruppe forskere fra NTNU og Norsus, slik at vi etter hvert også vil kunne dokumentere hvor godt vi har lykkes med å redusere utslipp gjennom arkitektur.

Norlys arkitektur har erfaring fra flere unike nabolagsprosjekter, blant annet Ydalir, et ZEN prosjekt på Elverum, hvor fellesskap og deling er ivaretatt med de forutsetningene som er lagt i kommunens masterplan for området.   Vi tilbyr arkitekttjenester til utbyggere og privatpersoner med ambisjoner om mer enn å skape en bolig